Hopp over båndkommandoer Hopp til hovedinnhold

Signeringsforbehold ved kontraktsforhandlinger, Høyesterettsavgjørelse av 4.2.2014

24.03.2014

​Høyesterett avsa den 4. februar i år en viktig avgjørelse når det gjelder adgangen til å ta signeringsforbehold under avtaleforhandlinger, krav til slikt forbehold, samt hva som skal til før slikt forbehold eventuelt faller bort.

I norsk rett gjelder ikke noe generelt formkrav for avtaler, og dermed heller ikke noe krav om at en avtale skal være skriftlig eller signert for å være bindende inngått. At avtalen er komplisert eller gjelder store verdier, endrer i utgangspunktet ikke på dette. Underveis i en forhandlingssituasjon kan imidlertid  forhandlingene på et gitt tidspunkt være nådd så langt at partene har bundet seg til å oppfylle det man er blitt enige om så langt. Vesentlige kriterier for vurderingen er om det er enighet om hovedpunktene i avtalen, og om det er skapt en berettiget forventning om at avtalen er bundet (jf. Rt. 1998 s. 946).

Dette kan skape en uforutsigbar situasjon. Partene kan ofte ha ulike oppfatninger om hvor langt man er kommet i prosessen, og om hva som er de vesentligste punktene å bli enige om. For å skape klarhet og forutsigbarhet for partene i en forhandlingssituasjon, kan det derfor være praktisk for partene å ta forbehold om at avtale må signeres før man skal være bundet.
 
At det er anledning til å ta slikt forbehold er forutsatt i tidligere rettspraksis (herunder i Rt. 1998 s. 946), og fremgår nå også uttrykkelig av en ny dom fra Høyesterett fra den 4. februar i år.
 
Tidlig i denne forhandlingsprosessen uttrykte kjøper at forhandlingene skulle skje "under den forutsetning at ingen av partene har noe krav mot den annen dersom forhandlinger ikke fører frem til en signert avtale". Etter dette fremforhandlet partene et avtaleutkast. Begge parter sendte utkastet til sine respektive advokater for gjennomgang, og kjøper gjennomførte dessuten en due diligence av selskapet. Selger undertegnet deretter avtalen og sendte den til kjøper for hans signatur. Kjøper nektet da å undertegne, og viste til sitt forbehold.
 
I sin vurdering slår Høyesterett innledningsvis fast, at dersom det først er tatt et slikt forbehold om undertegning for avtalebinding, så vil partene stå helt fritt til å forkaste eller godta forhandlede og fullstendige utkast til avtaler, uten at det kreves noen nærmere begrunnelse. Konsekvensene av signeringsforbehold er dermed store.  
 
Høyesterett fremhever at hensynet til lojalitet i avtaleforhold tilsier at man ved vurdering av om slikt forbehold faktisk er tatt må kreve at forbeholdet er klart uttrykt. Det må enten uttales uttrykkelig at man ikke vil være bundet før avtalen er undertegnet, alternativt “må det i alle fall kreves at man uttrykker seg såpass tydelig at motparten ved vanlig oppmerksomhet og aktsomhet kan forstå at det er stilt et slikt vilkår”. Men Høyesterett mente at lagmannsretten hadde gått for langt når den krevde at forbeholdet må uttrykkes "særdeles klart og tydelig". Videre vil kravet til tydelighet skjerpes jo lenger man kommer i forhandlingsprosessen.
 
I den konkrete saken hevdet selger at de ikke hadde forstått at formålet med kjøpers uttalelse var å utsette tidspunktet for binding til begge parter hadde signert. Høyesterett foretok derfor en objektiv tolkning av uttalelsen, basert på ordlyden i forbeholdet og sammenhengen uttalelsen var fremsatt i. På denne bakgrunn fant Høyesterett at en naturlig forståelse av forbeholdet var at bindende avtale først forelå etter undertegning av begge parter. Fordi avtalemotparten i saken var svensk, fremhevet Høyesterett dessuten at forbehold av denne typen ikke er spesielt for Norge, men gjenfinnes både i svensk rett og i internasjonale rettsregler (UNIDROIT Principles art. 2.1.13.).
 
For høyesterett anførte selger fem forskjellige grunner til at de mente forbeholdet likevel var falt bort. Ingen av disse anførslene førte frem. For det første kunne det ikke kreves at forbeholdet skulle gjentas i avtaleutkastet. Videre falt heller ikke forbeholdet bort selv om det var oppnådd enighet om nærmest alle avtalens detaljer. Heller ikke at parten foretok en kvalitetssikring av avtaleutkastet eller en due diligence medførte at forbeholdet bortfalt. Dernest var forbeholdet ikke bortfalt fordi motparten hadde innrettet seg på at det var oppnådd enighet om avtalevilkårene. Høyesterett fremhevet i denne sammenheng at det ikke var gjort andre innrettelseshandlinger enn det som var en naturlig del av forhandlingsprosessen, men lot det stå åpent om resultatet ville blitt et annet dersom motparten faktisk hadde foretatt investeringer i tillitt til at avtale var oppnådd. Til slutt fant Høyesterett heller ikke at forbeholdet var bortfalt på grunn av passivitet.
 

Høyesteretts klare tilbakevisning av at omstendigheter i avtalesituasjonen kan fjerne et entydig signeringsforbehold gjør at slike forbehold nå trygt kan legges til grunn i en forhandlingsfase. Dette skaper økt sikkerhet rundt forhandlingene men det blir også viktigere å legge en forhandlingstategi som tar høyde for at intet er avklart før blekket er tørt. Slike strategier bør i hvert fall sikre at man ikke starter forberedelseshandlinger i påvente av at forhandlingene skal bli ferdig, dersom motparten har tatt signeringsforbehold. Videre kan det også kan være fornuftig å definere delmål som faktisk skal anses bindende i komplekse forhandlingsforhold.

........................................

Advokat Gro Hauge, 10.3.2014

hauge@bd.no

+47 23 23 90 45

www.bd.no
Oslo
Besøksadresse: Dronning Maudsgt. 10 (inng. Ruseløkkv.)
Postadresse: Postboks 1369 Vika, 0114 Oslo
Telefon: +47 23 23 90 90
Telefaks: +47 22 83 60 60
ASKER OG BÆRUM
Besøksadresse: Rådmann Halmrasts vei 7
Postadresse: Postboks 216, 1300 Sandvika
Telefon: +47 67 21 69 00
Telefaks: +47 67 80 90 61
FOLLO
Besøksadresse: Jernbaneveien 4
Postadresse: Postboks 76, 1401 Ski, Norway
Telefon: +47 64 91 41 41
Telefaks: +47 64 91 41 42

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt nyhetsbrev:

E-post:    advokat@bd.no

Følg oss på:Facebook LinkedIn

Org. nr.:    980 515 877 (Brækhus Dege Advokafirma DA)      980 691 519 (Brækhus Dege Eiendom AS)      975 801 179 (BD VAT and Tax Services AS)

© Brækhus Dege Advokatfirma DA
Designet av Design Container